Et godt parforhold kan beskytte helsen

Denne kronikken stod på trykk i Aftenposten 04.07.2021

På begynnelsen av 90-tallet undersøkte forskere i Ohio 90 friske nygifte par for å se om hvordan de hadde det sammen, påvirket immunforsvaret deres. 3 av disse 90 parene hadde samlivsproblemer allerede første året, mens 87 av parene var lykkelige. Forskerne lot disse 90 nygifte parene komme til en forskningsavdeling på et sykehus, der de var i et døgn. I løpet av dette døgnet ble de bedt om å diskutere et tema hvor de var uenige, og forsøke å løse det. Oftest var dette temaet svigerfamilie, økonomi eller ferieplaner. Diskusjonen varte i 30 minutter.

Det ble tatt blodprøver både før, under og etter diskusjonen i tillegg til hver time gjennom hele døgnet de var på forskningsavdelingen. I disse prøvene målte de blant annet stressnivået hos deltagerne, gjennom hormonene adrenalin, noradrenalin, kortisol og ACTH. Så ble disse parene kontaktet igjen etter 10 år. Forskerne undersøkte da hvem som hadde blitt skilt, hvem som hadde samlivsproblemer, og hvem som fortsatt var lykkelige.

Funnene var både oppsiktsvekkende og svært interessante. De parene som var blitt skilt i løpet av disse 10 årene, og de parene som fortsatt hadde det bra sammen, hadde vært like fornøyd med parforholdet da de var nygifte. Det som derimot var forskjellen mellom parene da de var nygifte, var nivåene av stresshormoner.

Etter krangelen tidlig i forholdet var nivået betydelig høyere hos dem som var blitt skilt eller hadde samlivsproblemer etter 10 år, sammenlignet med dem som fortsatt hadde det bra sammen. Det holdt seg også høyt resten av døgnet hos disse parene.

Et høyt stressnivå i kroppen fører til en økt immunrespons. Det kan vi måle ved å se på nivåene av forskjellige stoffer som er en del av immunsystemet vårt. Høye nivåer kan for eksempel føre til at en forkjølelse blir kraftigere og varer lenger. Immunresponsen kan også bidra til økt risiko for fedme, benskjørhet, depresjon, diabetes, sår som gror tregere, og hjerte-kar-sykdom.

Parene i Ohio-studien var forskjellige i måtene de kranglet på. De som var blitt skilt eller var misfornøyd med parforholdet etter 10 år, diskuterte på en mye mer negativ og fiendtlig måte allerede som nygifte.

Det betyr at de i mye større grad kritiserte hverandre, avbrøt den andre, og tolket det som ble sagt av den andre, negativt. De kom også gjerne inn i en negativ spiral der negative utsagn fra en partner førte til negative utsagn fra den andre og så videre.

Et annet forskerteam fra Seattle, John og Julie Gottman, har studert mønsteret til flere hundre par i forskjellig alder og forskjellige kulturer. Deretter har de sortert uhensiktsmessige måter å håndtere konflikter på i fire hovedtyper.

Bruker du en av dem, er du garantert en skikkelig krangel. Vi har alle hver vår «favoritt» – den metoden vi har en tendens til å ende opp med å bruke. De fire metodetypene er å kritisere, å gå i forsvar, å uttrykke forakt eller å ta frem steinansiktet.

Den verste av disse er forakten, som gir størst økning i stress. Det er flere måter å vise forakt på: både med ord og med kroppsspråk. Man kan himle med øynene, være nedlatende eller sarkastisk. Eller man kan rakke ned på personligheten til partneren sin og vise tydelig både med og uten ord at man ikke respekterer den andre. Gi uttrykk for at en selv egentlig er et mye bedre menneske enn den andre.
Påvirkningen vi ser på immunforsvaret ved samlivsproblemer, er påvirkning som også forekommer ved annen type vedvarende alvorlig stress i kroppen. Men samlivsproblemer står i en særstilling når det gjelder relasjonsstress.

Det handler om at partneren vår er ment å være den trygge havnen vi kan søke ly i når vi trenger det, og motsatt. Det handler altså om et helt grunnleggende behov for beskyttelse som tilsvarer den tryggheten barn skal kunne finne hos sine foreldre.

Når det rokkes ved denne tryggheten, setter stressresponsen i gang. Stresshormoner produseres for harde livet og trykker på knappene til immunsystemet, som begynner å oppføre seg på måter som ikke er spesielt smarte for oss. Det gjør masse unyttige ting, som å gjøre oss mer sårbare for sykdom – både på kort og lang sikt.

Heldigvis er det mulig å gjøre noe med dette. En god del får det til helt av seg selv – det faller dem helt naturlig. Blant de 90 parene fra Ohio hadde så mange som 59 det fremdeles bra sammen etter 10 år. Og det er noen triks som går igjen hvis vi ser på hvordan par som over tid har det bra sammen, oppfører seg mot hverandre.

For eksempel driver de ikke i like stor grad med de fire kranglemetodene som ble nevnt over. De behandler hverandre med respekt, oppmerksomhet og beundring. Og de er skikkelig gode på å reparere etter en krangel.

For de krangler, de også.

Men de krangler på en litt mildere måte, og kanskje har de til og med litt humor underveis. Og går det skeis, klarer de likevel å gjøre opp for seg. Reparasjonsmetodene er mange – kanskje like mange som det finnes par.

Hvert par må finne sin unike reparasjonsmetode som funker for dem. For noen er det sex, for andre er det humor. For noen er det å gjøre noe for hverandre, eller det kan være så enkelt som å bare si: «Nå merker jeg at det jeg sa, ikke var så lurt. Kan jeg trekke det tilbake og prøve å si det en gang til? På en litt bedre måte?»

Disse triksene er det mulig å øve på og lære. Vi kan prøve å begrense forakt og kritikk og heller møte partneren med respekt. Finner vi også frem til hvilke reparasjonsmetoder som funker for oss som par, gjør det noe med helsen. Både vår egen og partnerens helse.