Samlivskvaliteten påvirker hjertehelsa

Jun 04, 2023

Denne kronikken stod på trykk i Dagbladet 09.07.2021

En helhetlig tilnærming til helseproblemer er viktig. Det innebærer både tradisjonelle kontroller hos fastlegen, og samtaler om livsbelastninger som kan ha betydning for sykdomsutviklingen.

For ikke så lenge siden kom «Tom» innom kontoret mitt for en rutinesjekk. I løpet av konsultasjonen fortalte han at han hadde mistet litt initiativ og gnist, følte seg trøtt, og litt tyngre i pusten på sine daglige gåturer med bikkja. «Tom» er et eksempel på en pasient jeg som fastlege ofte møter, og er satt sammen av flere historier av hensyn til taushetsplikten.

Da jeg spurte hvordan han hadde det hjemme, fortalte han at det gikk litt trått med han og kona. De hadde ikke så mye å snakke om lenger. Kona klagde over at han sjelden var interessert i sex. Han fikk gjort en helseundersøkelse, og den avdekket fettavleiringer i blodårene og begynnende hjerte-kar-sykdom.

Det finnes stadig mer forskning som viser at et dårlig samliv kan være skadelig for hjertet ditt. Amerikanske forskere fant i 2003 ut noe interessant: Kvinner som levde i parforhold der de hadde det bra, hadde faktisk mindre fettavleiring i viktige blodårer enn kvinner i parforhold hvor de rapporterte lav tilfredshet i forholdet, det betyr at de som hadde det bra i parforholdet hadde mindre fare for hjerte- karsykdom.

Kunnskapen om denne sammenhengen øker stadig. Vi ser at emosjonelt stress påvirker både blodtrykk, puls og påleiringer i blodårene. Samlivsstress pågår ofte over tid, og er også med på å opprettholde den negative påvirkningen på blant annet hjertet. På en hjerteklinikk i Canada har de tatt dette på alvor, og er i gang med et forskningsprosjekt der de tilbyr samlivskurs til hjertepasienter med partnere for å se om det har betydning for hjertehelse i etterkant. Det blir spennende å se hvilke resultater de får.

Forskere ved Harvard har fulgt folk i over 80 år, fra de var i begynnelsen av 20-årene, og oppdaget at hvordan vi har det sammen med våre nærmeste er det som har størst betydning for hvor lenge vi lever. Dette er et forskningsfunn som for meg er til ettertanke, og som har betydning for hvordan jeg prioriterer i møte med pasienter som «Tom».

Dette er pasienter med problemstillinger der det er behov for å kartlegge biologisk, psykologisk, sosial og eksistensiell helse for å kunne få et helhetlig bilde av hva som er problemet og hvordan alt henger sammen.

«Tom» beskriver problemer i parforholdet. Årsakene kan være mange. Som fastlege kjenner jeg pasienten godt. Det gjør det lettere å sortere blant de forskjellige helseproblemene og sammen bli enige om hva som kan være viktig for helsen. Det er nødvendig å følge «Tom» over tid for å kunne gjøre dette.

Å ha problemer i parforholdet er ganske vanlig. Så mange som nesten 70 prosent av problemene hos alle par er uløselige. Dette gjelder både for par som har det bra, og par som gjerne skulle hatt det bedre.

Det er altså vanlig å være uenige. Det som er viktig, er hvordan vi forholder oss til uenigheten, og hvordan vi som par håndterer problemet sammen. Det handler om å gjøre et oppriktig forsøk på å forstå partnerens perspektiv. Hvis vi klarer å finne fram til små kompromisser som gjør problemet håndterbart, kan det bli rom for å ha det gøy sammen i stedet.

Men det er ikke alltid like lett å gjøre dette på egen hånd. Det er fort å bli fanget i fastlåste mønstre og gamle måter å forholde seg til problemene på. De har jo ofte vært der helt siden starten.

Heldigvis finnes det hjelp. Familievernkontorene er gratis, finnes over hele landet og har mange dyktige terapeuter. Mange steder (også online) arrangeres det samlivskurs – det kan være en god investering i parforholdet mens dere fortsatt har det ganske greit. VI-appen er et gratis og godt hjelpemiddel som setter i gang de gode samtalene rundt temaet.

For «Tom» ble løsningen en kombinasjon av flere ting. Han var blitt tyngre i pusten, og hans begynnende hjerte-kar-sykdom gjorde at det var behov for å starte med forebyggende medisiner og livsstilsendring. Livsstilsendringen besto i endring i kosthold og hjelp til å øke fysisk aktivitet i hverdagen.

I tillegg var det behov for å få hjelp med parforholdet. Han fikk tilbud om å invitere med kona på noen samtaler hos meg, og i samtalene så vi også på sammenhengen mellom tretthet og slitenhet som følge av hjerte-kar-sykdom og samlivsproblemer, og liten interesse for sex. Ved å ta tak i begge deler, både hjerte-kar-sykdom og samlivsproblemer, kom sexlysten gradvis tilbake, og de begynte å kjenne på økt nærhet igjen – både følelsesmessig og fysisk.